En historiens synspunkt er perspektivet den blir fortalt fra. Synspunktet har en dyp effekt på historiens overordnede tone, så vel som på forbindelsen som leseren utvikler med karakterene. Avhengig av hva du prøver å oppnå med historien din, må du bestemme hvem som skal fortelle historien, hvor mye kunnskap fortelleren skal ha om hendelsene, og hvor mye skjevhet fortelleren vil bringe til historien.
Trinn
Del 1 av 2: Å skille mellom de forskjellige synspunktene
Trinn 1. Lær om førstepersons synspunkt
Med førstepersonsperspektiv bruker fortelleren pronomenene "jeg" og "vi" når han forteller historien. Fortelleren kan ha forskjellige nivåer av intimitet med historien, avhengig av hvem han er, men han er alltid en karakter i historien på en eller annen måte.
- Fortelleren kan være historiens hovedperson, i så fall vil han fortelle sin egen historie fra sitt eget perspektiv, uten ytre meninger. For eksempel kan fortelleren si: "Jeg var fem år da jeg først møtte Sally. Vi gikk på skolen sammen hver dag til videregående …"
- Fortelleren kan være en sekundær karakter, i så fall vil han sannsynligvis beskrive noe han var vitne til, og legge til sine egne tolkninger og skjevheter i historien. For eksempel kan fortelleren si: "Jeg har vært bekymret for broren min en stund nå. Han har blitt mer og mer tilbaketrukket for hver dag."
- Fortelleren gjenforteller kanskje en historie som han ikke var vitne til i det hele tatt. I så fall husker han noe han hørte, og sannsynligvis legger han til sin egen tolkning av hendelsene når han gjenforteller dem. For eksempel kan fortelleren si: "Jeg husker at jeg hørte at dette huset var hjemsøkt. De sier at kvinnen som bodde her for 100 år siden fremdeles går i gangene."
Trinn 2. Lær om andres synspunkt
Andrepersons synspunkt er det minst vanlige i historiefortelling fordi det krever at fortelleren henvender seg til noen (enten leseren eller en annen karakter) som "deg" gjennom hele fortellingen. Den brukes oftest i kortere fortellinger som en eksperimentell stil.
- Når fortellerne snakker i andre person, henvender de seg ofte til sitt yngre jeg. For eksempel kan fortelleren si: "Du var så dum da og trodde at du ville bli rik og berømt."
- En forteller kan også henvende seg direkte til leseren, selv om dette er vanskelig å opprettholde i lengre fortellinger.
Trinn 3. Lær om tredjepersons synspunkt
Tredjepersons synspunkt er det mest populære synspunktet for historiefortelling fordi det gir forfattere mest fleksibilitet. Fortelleren er ikke en karakter i historien, og snakker om karakterene ved å bruke pronomenene "han", "hun" og "de". Fortelleren kan være helt objektiv, eller kan ha en nær forbindelse til en bestemt karakter.
- Med et tredjepersons objektive synspunkt forteller fortelleren bare historiens objektive og observerbare fakta, uten å utdype tankene og følelsene til karakterene eller forstyrre noen personlige observasjoner. Fortelleren kan for eksempel si: "Jim hadde et alvorlig blikk i ansiktet hans da han snakket med kona. Hun gråt og snakket usammenhengende."
- Med et tredjepersons begrensede synspunkt har fortelleren tilgang til tankene og følelsene til en bestemt karakter, mest typisk hovedpersonen. Dette synspunktet lar forfatteren beskrive hovedpersonen på avstand, samtidig som han gir stemme til sine indre tanker. Avhengig av forfatterens intensjon, kan fortelleren være veldig nær hovedpersonen, til det punktet at det nesten blir vanskelig å skille fortelleren fra karakteren, eller fortelleren kan beholde mer avstand. For eksempel kan fortelleren si: "Jim hadde et seriøst blikk i ansiktet da han snakket med kona. Han hatet å se henne gråte fordi det fikk ham til å føle seg som et monster, men han følte at han ikke hadde noe annet valg enn å fortsette."
Trinn 4. Forstå tredjepersons allvitende synspunkt
Tredjepersons allvitende synspunkt ligner andre tredjepersons synspunkter ved at fortelleren bruker pronomenene "han", "hun" og "de" for å snakke om karakterene. Det er imidlertid annerledes ved at fortelleren har full tilgang til tankene og følelsene til alle karakterene/ Dette synspunktet blir noen ganger referert til som "Guds stemme" fordi fortelleren vet mye mer enn noen av karakterene. For eksempel kan fortelleren si: "Jim hadde et seriøst blikk i ansiktet da han snakket med kona. Han hatet å se henne gråte fordi det fikk ham til å føle seg som et monster, men han følte at han ikke hadde noe annet valg enn å fortsette. Kona hans følte seg mer sint enn såret, men hun ville ikke at Jim skulle vite det.
Del 2 av 2: Bestemme hvilket synspunkt som fungerer for historien din
Trinn 1. Bestem hvor intimt du vil at skrivingen din skal lyde
Spør deg selv hvor nær hovedpersonen din er til historien og hvor koblet du vil at leseren skal føle seg til denne karakteren. Et første persons synspunkt vil skape den sterkeste sanseforbindelsen, og en tredjepersons begrensede synspunkt vil være et nært sekund.
Husk at hvis du velger å skrive fra et førstepersonsperspektiv, må du fastslå hvordan og hvorfor fortelleren forteller historien, da dette vil ha stor innvirkning på måten leseren tolker det på. Karakteren din kan for eksempel skrive historien hans i en privat dagbok, eller han kan fortelle den til en vennegjeng
Trinn 2. Vurder om dialekt er viktig
Hvis den unike smaken av hovedpersonens dialekt er viktig for historien din, kan det være lurt å velge å fortelle den fra et førstepersonsperspektiv. Dette vil tillate at fortellingen din har samme tråkkfrekvens som dialogen din.
Hvis du vil at fortellingen skal ha noe av smaken av karakterens dialekt, men likevel være tydelig, velger du et tredjepersons begrensede eller allvitende synspunkt. Når en tredjepersonsforteller er veldig nær tankene til en bestemt karakter, er det naturlig at fortellingen gjenspeiler karakterens talevaner
Trinn 3. Tenk på hvor mye informasjon leseren trenger
Et førstepersonsperspektiv er det mest begrensende når det gjelder hvor mye informasjon du kan dele med leseren, mens en tredjepersons allvitende synspunkt lar deg dele alt og alt. Tenk på om historien din vil være fornuftig for leseren uten inngrep fra en tredjepersonsforteller.
- Hvis du vil at leseren skal føle seg forvirret med hovedpersonen eller følge hovedpersonens prosess for å oppdage noe, vil begrensningene i et førstepersonsperspektiv betjene dine behov.
- Tredjepersons begrensede og objektive synspunkter gir en fin mellomting mellom første person og tredje person allvitende.
- Husk at bare fordi du velger et tredjepersons allvitende synspunkt, betyr det ikke at fortelleren din må dele all sin kunnskap med leseren; det betyr ganske enkelt at han kan gjøre det hvis det kommer historien til gode.
Trinn 4. Bestem deg for om du vil tilby flere perspektiver
Fordelen med en tredjepersons allvitende synspunkt er at leseren din kan forstå hvordan flere karakterer føler om et problem, selv når karakterene ikke forstår hverandres følelser. Leseren får også fordelen av fortellerens tolkning.
- Flere perspektiver er spesielt nyttige hvis du vil at historien din skal formidle en følelse av dramatisk ironi, hvis du vil at leseren skal føle seg splittet mellom lojalitet til to karakterer, eller hvis historien din består av flere overlappende fortellinger.
- Selv om et tredjepersons allvitende synspunkt kan være det mest nyttige for å formidle flere perspektiver, kan du oppnå en lignende effekt ved å bruke et tredjepersons objektive synspunkt, noe som overlater til leseren å avgjøre hvordan hver karakter føler.
Trinn 5. Tenk på skjevheten til fortelleren
Det er mulig for enhver forteller å være lurt, men leserne er mye mer sannsynlig å mistro førstepersonsfortellere på grunn av deres iboende skjevheter. Tredjepersons allvitende forteller kan også bli sett på mistenkelig, ettersom de vet alt, men kanskje ikke velger å avsløre alt for leseren.
- I noen tilfeller vil du kanskje ha en mindre enn objektiv forteller, i så fall er et førstepersonsperspektiv ideelt.
- Hvis du ikke vil at det skal være spørsmål om sannheten i fortellingen din, velger du et tredjepersons objektive synspunkt.
- Hvis du trenger litt mer innsikt i karakterenes tanker, kan du velge et tredjepersons begrensede eller allvitende synspunkt, men vær veldig forsiktig med hvor mye tolkning av hendelser fortelleren din tilbyr.
Trinn 6. Tenk på å bruke flere synspunkter
Synspunktet ditt trenger ikke å forbli statisk gjennom historien din, selv om du aldri bør endre det uten en god grunn. Hvis du føler at det er nødvendig med flere synspunkter for å fortelle historien din best, kan du eksperimentere med den!
Vær forsiktig med å endre synspunkter brått, da dette vil forvirre leseren. Hvis det oppstår en plutselig synsvinkelendring, kan du vurdere å varsle lesningen ved å starte et nytt kapittel eller en ny seksjon
Video - Ved å bruke denne tjenesten kan noe informasjon bli delt med YouTube
Tips
- De fleste historiene er skrevet fra et tredjepersons begrensede synspunkt fordi de gir en god balanse mellom intim forbindelse med hovedpersonen og ekstern observasjon. Hvis du ikke kan tenke på en grunn til at et annet synspunkt ville være bedre for historien din, hold deg til det vanligste valget.
- Mange antar feilaktig at stemmen til en tredjepersonsforteller er den samme som forfatteren, men det trenger ikke å være tilfelle. Når du velger et tredjepersons synspunkt, kan du gjøre fortelleren din helt objektiv og usynlig, eller du kan gi ham en veldig unik og vokal tilstedeværelse.
